What am I doing

En dame kom opp til meg i en butikk på Oxford street for noen uker siden. Hun spurte om jeg var interessert i å klippe håret. Hmm ikke egentlig svarte jeg, men jeg kan gjerne farge det. Og så skrev hun opp navnet mitt på en liste og ga meg et visittkort til Saco Hair Acadamy.
Nå sitter jeg i en av frisørstolene deres. Det er unge jenter i alle stolene rundt meg, og en flokk av frisørstudenter fra Taiwan rundt oss. De har alle sprø frisyrer, piggsveiser med blå tupper og lyserosa til hvitt hår.


Da jeg kom hit viste det seg at de ikke kunne farge håret lysere likevel, selv om det var det de sa på melding. “Studentene ønsker å fokusere på hårklipp”. Jaha.


Det ser ut som de klipper en rimelig kort, fluffy bob. Jeg er nervøs, men tar det som det kommer. Det vokser ut igjen om resultatet blir grusomt. Heldigvis er frisøren som klipper meg en utrolig søt jente med lyserosa hår. Hun snakker ikke engelsk, men veiver med hendene og smiler for å få meg til å forstå hva hun mener. Og så tok hun frem telefonen for å ta et selfie av oss og gliste fra øre til øre. Skikkelig søtnos.


Jeg får nok ikke håret mitt lysere i dag slik som jeg tenkte, men en gratis hårklipp og et par kopper grønn te er ikke dårlig på en fredag! Dessuten sa en av de faste frisørene her at jeg kan komme tilbake en annen dag og få håret farget lysere av en av deres andre studenter. Det blir nok bra, men for nå er jeg fornøyd med en kort, fluffy frisyre.

Translation:

A lady came up to me in a store on Oxford street a few weeks ago. She asked if I was interested in cutting my hair. Hmm not really, I replied, but I would like to bleach it. And so she wrote my name on a list and gave me a business card to Saco Hair Acadamy.

Now I’m sitting in one of their chairs. Young girls like me is getting their hair cut and coloured , and a there’s a herd of hairdressing students from Taiwan around us. They all have crazy hairdos, spike welds with blue tips and bright pink or white hair.
When I came here it turned out that they couldn’t dye my hair lighter, although that was what they said when I messaged them. “The students want to focus on haircuts”. Well then.
It looks like they’re cutting a really short, fluffy bob. I’m nervous, but I’ll take it as it comes. It’s just hair, it’ll grow back out again if this ends up a nightmare. Fortunately, the hairdresser who cuts me is an incredibly sweet girl with bright pink hair. She doesn’t speak English, so to make me understand her she’s waving her hands and smiling to get me. She also took the phone to take a selfie of us and grinned from ear to ear. Such a cutie.
I’m not getting lighter hair today like I thought, but a free haircut and a few cups of green tea isn’t bad on a Friday! One of the airdressers here even told me that I can come back another day and get my hair dyed lighter by another of their student, which is great. For now I’m happy with a short, fluffy bob. 

5 Comments

  1. Så gøy å klippe håret på den måten! Jeg har et veldig avslappet forhold til håret mitt selv. “Det vokser ut igjen”, så jeg satte meg i en frisørstol i Egypt og lot det stå til for noen år tilbake. Fortsatt kjempemorsomt å tenke på! Hun føna håret mitt helt sprøtt. Men gøy var det 😀 Og det ser ut til at håret ditt ble fint! Hurra 😀

Del gjerne dine tanker