Tomhet

Lyseblå himmel, tomhet. Havet, måneskinn, tomhet. En sang på tre minutter, begynnelse, refreng, slutt, tomhet. Det spirer på grenene, snart vokser blar frem, snart er ikke grenene bare. Snart, er det ikke tomhet. Likevel, bare tomhet. Åpne, levende øyne, vipper på vei opp, vipper på vei ned. Blinkende øyne, men fremdeles, bare tomhet. Drømmende i noen sekunder, så tomhet.

Vakker skapning (4 of 23)

Hvis jeg skulle klart å sette sammen noen velformulerte ord, blir det bare kluss. Det blir rotete, så slikt er det bedre med tomhet. Rot er forvirrende, men jeg lover deg, tomhet er akkurat like forvirrende. Tankene slutter aldri å surre slikt som havet aldri slutter å reflektere lyset. Derfor må jeg lukke øynene i blant, overdøve tankene med en sang uten mening. Slik som natten senker seg med bekmørke og hindrer havet i å glinse, fordi det ikke er noe lys å reflektere.

Vakker skapning (18 of 23)

Jeg aner ikke jeg, hva er meningen med livet liksom.

Del gjerne dine tanker