Sunday Positivity #12

Søndag igjen, og på tide med en liten refleksjon over uken som har gått.

Livet er litt rart for tida. Jeg føler jeg veksler mellom å stresse til jeg bryter sammen, og så kaster bort tid med selvpleie som unnskyldning. I det ene øyeblikket er jeg høy på livet og i det neste gråter jeg meg til søvn fordi jeg kjenner meg så overveldet av alt jeg må gjøre og alt jeg må få til.

Det rare er at når jeg snakker med vennene mine i klassen, som lever den samme stressende hverdagen som meg, er det jeg som er den positive. Merkelig, for jeg føler meg jo ikke så veeldig optimistisk, akkurat.

Heldigvis vet jeg at det bare er for en periode, og snart er det påskeferie! Det gleder jeg meg veldig til, for da kan jeg disponere tiden min selv, og få unna litt arbeid.

Jeg håper du har hatt en fin uke, og at selv om du kanskje også kjenner på lignende stress som meg, så klarer du å holde hodet over vannet. We can do this!

 

//Sunday once again, and time to reflect on this week.

Life has been a bit weird lately. I feel like I’m switching between being a ball of stress to the point where I’m breaking down in tears, and then wasting hours and hours in the name of self-care. In one moment I feel high on life, and in the next, I’m crying myself to sleep because I feel so overwhelmed by everything I need to do and achieve.

The odd thing is that when I talk to my friends in my course, who has the same stressful everyday as me, I’m the positive one out of us. Which is weird, because I don’t exactly feel that optimistic lately.

Fortunately, I know that this is only for a period and that it will get better. Soon it’s Easter, which I’m really looking forward to because then I have more free time that I can spend however I like, so I can get work out of the way.

I really hope that you have had a good week and that if you’re feeling stressed like I am, you manage to keep your head above water. We can do this!

 

Ukens takknemlige tanke:

De siste par ukene har jeg kun gått til og fra Universitetet, og ellers vært innendørs i leiligheten. Derfor er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk komme meg ut av huset denne uken, både på konsert og en formiddag i Notting Hill. Jeg trengte det.

Tre fine ting som har skjedd denne uken:

  • Denne uken startet på best tenkelige måte. Jeg dro alene på konsert mandags kveld og fikk se en av mine absolutte favorittartister Bon Iver live. Det var en utrolig fin opplevelse, og jeg møtte ei skikkelig hyggelig jente på konserten som viste seg å studere ved samme universitet som meg. Vi danset sammen på konserten, kjøpte nattmat sammen og snakket hele togturen hjem.
  • Jeg feiret bursdagen min i går! I kjent Martine-stil ble det ingen hurramej-hei-fest og alkohol, men en tur på kafé! Jeg skal skrive et eget blogginnlegg om kafeen vi dro på for det var endte opp med å bli litt av en opplevelse haha.
  • Endelig fikk jeg se Call Me By Your Name, og det var såå koselig. Dessverre var den ikke tekstet, så jeg fikk jammen øvd på fransk-kunnskapene.

Noe jeg kunne gjort for å gjøre uken enda bedre:

Lagt fra meg telefonen oftere. Jeg har blitt helt hekta på dette telefonspillet Rodeo Stampede, og det gir meg absolutt ingen glede for jeg kaster bare bort dyrebar tid.

Hva er du takknemlig for denne uken?

//Something I was grateful for this week:

The past two weeks I’ve only been walking to and from Uni each day, and spent the rest of my time inside my flat. This week I’m grateful that I got to leave the house for a bit, both to a concert and a day in Notting Hill. I needed it.

Three lovely things that happened this week:

  • This week started off in the best way possible. I went to a concert all alone on Monday night and got to see one of my absolute favourite artists Bon Iver live. It was an incredible experience, and I met a lovely girl there who turned out to be studying at the same Uni as me. We danced together and grabbed food before chatting the whole Tube ride home.
  • I celebrated my birthday yesterday! As you can imagine, me being me, there was no party and no alcohol, just me and my friends in a coffee shop. I’m going to write a whole blog post just about our trip to the coffee shop because it turned out to be quite the experience haha.
  • I finally got to see Call Me By Your Name, which was such a beautiful film. Unfortunately, there were no subtitles, but at least I got to practice my French.

Something I could have done to make the week even better:

Put away my phone more often. I’ve become addicted to this phone game named Rodeo Stampede and it’s just horrible because I’m wasting so much time on it.

What are you grateful for this week?

I'm Martine, a bubbly and talkative twenty-one-year-old who's currently living in London. I love friendly people, sad films, silly movies, photography and blogging. Especially blogging.

6 Comments

  1. Love this post! I also feel the same way you do. Some days I am so stressed that I don’t sleep, I want to cry and just watch tv! Usually if I go out for a walk or a swim it helps xx

  2. Aiai! Det er ikke alltid så lett å holde hodet over vannet og kjenner meg veldig igjen. Husk at man må kaste bort litt tid også, det føles bare dumt, men noen ganger er det nødvendig, kanskje er det nettopp et mobilspill man trenger for å kunne slappe av ordentlig. Det nytter ikke å lure noe fornuftig til å bli avslapping.
    Ellers hørtes Bon Iver-konserten helt magisk ut, og å bare møte et helt nytt menneske man liker! Du er tøff som drar alene 🙂

  3. So cool how you met someone from your uni at the concert! I went to a concert with a friend once (for James Vincent McMorrow), and we met a few people from our consortium and chatted about that 🙂 Music is such a great way to bond because music is so personal! // Celebrating your birthday at a coffee shop sounds perfect. That’s definitely my ideal way to celebrate as well. Can’t wait to hear more about it! // The last four minutes of Call Me By Your Name!!!!!!! -Audrey | Brunch at Audrey’s

I'd love it if you left a comment