Stumbling upon Hampstead Heath

A sprawling North London parkland, composed of oaks, willows and chestnuts, yews and sycamores, the beech and the birch; that encompasses the city’s highest point and spreads far beyond it…

Zadie Smith

Herman og jeg reiste rundt i Nord-Vest London for å gjøre noen ærender i går. Vi tok buss rundt om kring, både for å spare penger, men også for å nyte utsikten fra andreetasjen til de røde dobbeldekkerbussene. Det er greit å reise med tube for å spare tid, men man går glipp av så mye fint rundt seg ved å reise under bakken. Da vi var på vei til Hampstead tok bussen en annen rute enn vi er vant med fra tuben, så vi visste ikke helt hvilket stopp vi skulle gå av på. En fremmed bak oss sa: “Dette er begynnelsen på Hampstead Heath”, så vi bestemte oss for å hoppe av på neste stopp, og gå resten av veien gjennom det vakre skoglandskapet i Hampstead Heath. 
Herman and I were running around North-West London yesterday to do some errands. We took the bus everywhere we went to save money, but also to see a bit of the area we live in. The tube is great for traveling quickly, but you miss out on so much around you by traveling underground. The bus to Hampstead took a different route than the tube, so we didn’t really know when to get off. A stranger behind us said: “This is the beginning of Hampstead Heath” so we decided to jump off the next stop and walk the rest of the way through the beautiful green space that is Hampstead Heath.

Hampstead Heath
Hampstead Heath

Jeg følte et pang av hjemlengsel da vi gikk over de grønne engene i parken.

Plutselig kjente jeg en trang til å gå på fjellturer hjemme i Nord-Norge, så jeg ga meg selv et løfte om å gjøre nettopp det i sommerferien min hjemme. Gjemt bakom trærne kunne jeg se store herskapshus, med gjerder og eventyrlige porter som ledet inn til eiendommen. Det minnet meg sånn om barneboken Den hemmelige hagen, og jeg ville bare finne ut hva slags herlige ting som var å finne innenfor gjerdene. 

I felt a sting of homesickness as I walked over the green fields.

I suddenly felt the urge to climb the mountains back home in the North of Norway. Therefore, I made a silent promise to do just that over the summer. Hidden behind the trees I could see huge mansions, with fences surrounding the property. The fenced had lovely little gates that made me think of the book The Secret Garden that I read as a child. I wondered what secrets one could find on the inside of those gates.

Hampstead Heath
Hampstead Heath

Herman og jeg pratet om menneskene vi tenkte kunne bo i disse husene. Jeg undret om de er takknemlige og om de lever lykkelige liv. Vi tenkte på hva de kanskje har måttet ofre for å leve en sånn overdådig livsstil. I det vi gikk ut av parken, endte vi opp i et sjarmerende nabolag i utkanten av Hampstead Heath. Jeg kjente misunnelsen inni meg da jeg så de vakre hjemmene og dyre bilene. Nabolaget var så vakkert at det kunne nesten vært en av dagrømmene mine. 
Herman and I discussed the people living in these houses. I wondered if they are grateful and happy with their lives. We thought of what sacrifices they might have had to make to live the wealthy life they’re living. As we left the park, we entered a quaint neighborhood in the outskirts of Hampstead Heath. I felt a sting of envy when I saw the beautiful homes and the expensive cars. The neighborhood looked so lovely, like a daydream of my own imagination. 

Del gjerne dine tanker