Roaming Rhodes

A travel diary from my visit to Rhodes

Mamma og jeg vandrer i Rhodos gater. Hun går så fort og målrettet at før jeg vet ordet av det er hun fem meter foran meg, og jeg må skyndte meg etter henne. Jeg stopper opp foran hver eneste vakre bygning for å fotografere den. Plutselig står mamma på hjørnet i enden av gata og venter utålmodig på meg.
//Mamma and I wander the streets of Rhodes. She has the quickest walk, so before I know it she’s five meters ahead of me and I have to catch up. I stop in front of every pretty building to photograph. Suddenly mamma is a whole street away, waiting impatiently for me at the turn of a new one.

Roaming Rhodes
Roaming Rhodes
Roaming Rhodes

På en måte minner gatene i Rhodos meg om London, mitt andre hjem, og så savner jeg det mer enn noen gang før. Når vi kommer til inngangen av gamlebyen i Rhodos blir jeg dratt tilbake til virkeligheten, og innser at Rhodos er ingenting som de urbane og travle gatene i London.
//In a way, the streets remind me of London, and I miss my second home more than ever before. Only when we get to the medieval city of Rhodes I remember that this place is nothing like the busy streets of urban London.

Roaming Rhodes
Roaming Rhodes
Roaming Rhodes

Sand, sea and the Greek sunset

Kveldssolen maler husene rundt meg i  varme oransje toner. Det er så rart at det er den samme solen som skinner over Rhodos, London og hjembyen min, men lyset på himmelen er likevel så forskjellig i hver by.
//I take in the beauty of the evening sun painting the walls around me different shades of warm orange. It’s so weird that the same sun is shining over Rhodes, London, and my hometown, but the light in the sky looks completely different in each city.
Solen som skinner over Bodø er lav i horisonten og skaper sterke kontraster over byen, mens solen som skinner over Rhodos er myk og vennlig, som en forsiktig tåke. Her ser man virkelig at himmelen er gjennomsiktig, helt ulik de sterke fargene av oransje og ildrød som legger seg lagvis på himmelen hjemme.
//While the sun shining over Bodø is low on the horizon, creating harsh contrasts, the sun over Rhodes is soft and faded. It almost looks like the sky is smudged out in the edges, and the colours in the sky are nothing like the layers of orange I see back home. 

Roaming Rhodes
Roaming Rhodes
Roaming Rhodes

 Tzatziki for every meal

Nå babler jeg bare om himmelen, når det er så mange andre fine ting jeg kan nevne om denne byen og besøket vårt her. Mamma og jeg spiser gresk mat til hvert måltid, og minst en skål med tzatziki om dagen. Jeg liker stranden bedre enn bassengkanten, men ikke på grunn av havet, for det rører jeg nesten ikke.
//I’m just babbling about the sky now, while there are so many other pretty things to mention about this city and our visit here. Mamma and I eat Greek food for every meal, and at least one bowl of tzatziki a day. I enjoy the beach more than the pool, but not because of the ocean, when I hardly touch the water.
Jeg elsker stranden fordi der kan jeg kikke ut på horisonten og føle på at det finnes så mye mer enn akkurat her og nå. Nå prøve jeg å unngå klisjeen om å føle seg fri, men det er akkurat den følelsen jeg får av det store, åpne havet. Alle de irriterende og alkoholpåvirkede norske turistene rundt oss som snakker høyt og skingrende drar meg dessverre tilbake til den ikke-så-romantiske-virkeligheten. 
//I love the beach because I look out on the horizon and feel like the world is so much more than just here and now. I’m trying to avoid bringing up the cliché of being free, but that is exactly how the wide open ocean makes me feel. However, the annoying and drunk Norwegian tourists surrounding us, talking very loudly, brings me back to the not-so-romantic reality.

Roaming Rhodes
Roaming Rhodes
Roaming Rhodes

<3

Det vakreste øyeblikket denne uken var da solen forsvant under horisonten langt der ute på havet. To søte damer satt på en trapp ned til den nå folketomme stranden. Det virket som de holdt en interessant samtale, men jeg kan ikke vite for språket de snakket var helt gresk for meg (bokstavelig talt), samtidig som de beundret den ildrøde solnedgangen foran dem. Mamma og jeg følte nesten vi ødela den fine stunden deres, så vi tok en siste titt på den vakre solen, som nå virket som den var millimeter unna å dyppe fullstendig under horisonten, før vi ruslet videre innover en smal sidegate på vei mot travle restauranter.
//The most beautiful moment of our week was when the sun was setting, slowly dipping beneath the line far out on the ocean. Two lovely ladies were sat at the stairwell down to the beach, the only two people still there. They were having a seemingly cheery conversation, I don’t know what it was about because it was all Greek to me (literally), while they gazed out on the fiery sky in front of them. Mamma and I nearly felt like intruders to their private moment, so we took a last look at the beautiful sun, now just an inch away from the horizon, before we strolled off to quirky streets and busy restaurants.

Roaming Rhodes
Roaming RhodesRoaming Rhodes

Jeg innser at nå babler jeg på nytt igjen om solen, oops. Den har vel forsåvidt vært den viktigste delen av denne reisen. Solen er jo hele grunnen til at vi reiste hit, for å være ærlig. Mamma og jeg elsker å være fra Nord-Norge, men vi blir også lei av den evigvarende grå himmelen og den kalde vinden. Noen ganger trenger vi rett og slett solskinn og varme, og Hellas er perfekt for nettopp det.
//I realise that I’m still just writing about the sun, oops. I guess it really has been the most important part of this trip. The sun is the sole purpose of this whole trip, to be honest. My mom and I being Norwegians from the cold North, we get tired of the endless gray skies and the brisk wind. Sometimes we crave the sun and the warmth, and Greece is perfect for that.

Roaming Rhodes
Roaming Rhodes
Roaming Rhodes

Jeg er så takknemlig for å ha en så snill mamma. Hun orker å betale for meg for å ha med med på ferie, selv om jeg er 20 år. Vi minner kanskje om to gamle kjerringer på tur, som traver forbi alle barene på vei mot hotellrommet for å legge oss tidlig. Men jeg syns vi har hatt den best tenkelige uken her, og jeg ville ikke tilbragt ferien på noen annen måte.
//I’m so grateful for mamma for being so kind. She offers to pay for me to include me in her vacation, even though I’m 20 years old. We might seem like a pair of boring, old ladies who walk past all the bars on our way to the hotel room to go to sleep early. But in my opinion, we’ve had the best week and I wouldn’t want to spend the vacation in any other way.

10 Comments

  1. Vakre, vakre Martine!
    Så koselig å les om den fine ferien som du og mamman din har hatt sammen! Det e virkelig gode minna å ha, og se tilbake på. Og bildan dine e som vanlig nydelig! Du har akkurat beskrevet alt æ også har tenkt og sett på min ferie i Hellas i år, bare med så mye bedre ord enn æ noen gang ville funnet frem til!

    1. Ja, helt enig ❤️ man trenger ikke så stor kulturforskjell heller, bare å se hvordan luften, himmelen og solen endrer seg fra sted til sted er fint.

Del gjerne dine tanker