Rart og fint og ordinært

Tung pust og hamrende hjerte, ikke grunnet fysisk aktivitet, men mental tilstedeværelse. Frisk bris av akkurat her og nå. En god sang, en tanke som streifer forbi. To øyne som smiler, og er akkurat like klare som man husker dem. God og mykt og alt bare veldig fint i en kort periode. Sekundene og minuttene og timene som er forvirrende og veldig berusende.

Vinterferie (45 of 86)Vinterferie (44 of 86)Vinterferie (47 of 86)

Man setter seg ned og tenker, alt bare fyker forbi og svirrer rundt, ting er ulikt noe det noen gang har vært før, og man undrer om det er permanent. Om det er sånn her det kommer til å være, men så vet man at alt endres hele tiden, og en tanke som representerer virkeligheten akkurat da, er en glemt følelse morgenen etter. Å trekke inn pusten i vinterkulden kjennes plutselig ut som noe mye mer betydningsfullt.

Vinterferie (43 of 86)Vinterferie (21 of 86)Vinterferie (25 of 86)

Utsikten rett foran deg akkurat i det ene øyeblikket virker som det fineste noen sinne, selv om du har sett akkurat den utsikten tusen ganger før. Ut av det blå vil man begynne å plystre, mens øyeblikket etter ønsker man bare total stillhet. Ting er veldig rart og fint, og så plutselig helt ordinært. Det er merkelig.

2 Comments

Del gjerne dine tanker