Press

Dagene går i ett. Jeg finner ikke en gang tid mellom skole, jobb og avtaler til å sitte 10 minutt stille kun for å puste. Derfor puster jeg på andre måter. Ved å vandre gatelangs i sørpe og regnvær, lytte til Taylor Swift fra 2009 og synge med for full hals. Ingen kan høre meg, for alle polstrer seg meg bilene sine og unngår regn i håret. Jeg puster ved å ta noen minutter ekstra på badet. Krølle det nyklipte håret mitt i korte lokker, legge et lag maskara på øyenvippene. Jeg puster ved å smile mellom halvtimer. Lukker trøtte øyne i en norsktime, romantikken med Wergeland og Welhaven har jeg stålkontroll på uansett, mens søvnen er ikke like stabil. Gjespene kommer annen hvert minutt, og det er også en måte å puste på.
Denne helgen var jeg på et seminar i Oslo, med Press Redd Barna. Det var en absurd, tårevåt og kaotisk helg. Jeg hadde fokuset mer på mine egne følelser enn på asylpolitikken. Heldigvis hadde jeg venninnene mine rundt meg, og vi holdt sammen hvert sekund av helgen. Vi gikk så vidt på do alene. Alle hadde hver sitt kaotiske følelsesliv, men vi trøstet hverandre og kom oss gjennom det. Jeg er glad jeg dro på seminaret, men jeg ville nok ikke gjort det om igjen om jeg måtte.


I morgen reiser jeg med mamma og lillebror til Drammen. Morten skal delta på en scoot-camp, og jeg og mamma blir med både for å være med Morten, men også få litt tid til å være turister i Drammen. Jeg gleder meg å komme meg bort litt, denne gangen uten å reise mot problemer, men heller legge dem igjen her hjemme.

1 Comment

  1. <3 Åå skulle ønske jeg var hjemme i helga! Da skulle vi hatt bokhandelstafett i byen min, jeg skulle vist deg fine kafeer og vi skulle hengt sammen hele dagen i sola iiiih! Men wow. Dette innlegget skulle jeg ønske var en hel roman, det hadde vært fint. Kan du ikke skrive en roman a? <3 God klem!

Del gjerne dine tanker