Polaroid

Sol, sommer og varme, og tid for å ta frem polaroidkameraet mitt igjen. Har en vegg på rommet mitt hvor jeg henger de opp, og nå begynner det å bli en fin vegg. Gleder meg til å fange fine minner på bar film. Den beste følelsen er når man sakte men sikkert ser bildet ta liv, bli sterkere og sterkere og til slutt er fremkalt. Det er noe med at det bare finnes ett eksemplar av bildet, det er helt unikt. Man kan ikke trykke “Kopier” og så “Lim inn”, så har du plutselig flere utgaver

1
2 3 4

Noe annet som er fint med polaroidbilder er at du bare har én sjanse på å gjøre det rett. Du kan ikke ta fem bilder og velge det som blir best. Jeg liker polaroidbilder veldig, veldig godt, med andre ord, og jeg ville ikke byttet bort minnene jeg har fanget på film mot noen ting.

Liker du polaroidbilder?

I’m Martine, a bubbly and talkative twenty-year-old who’s currently living in London. I love friendly people, sad films, silly movies, taking photos and blogging. Especially blogging.

3 Comments

  1. Wow, jeg visste ikke at du hadde et polaroidkamera!! Så heldig du er 😀 Søstra mi fikk et sånt i konfirmasjonen, og hun har hengt opp alle bildene hun har tatt med det på veggen – er så fint! Er de dyre? ^^

    Duuu? Er bare NØDT til å slenge ved en helt nyydelig sommersang: http://open.spotify.com/track/0u68LxsDOSFKdI4DcQvZZ3 <3 Bare introen gir meg lyst til å pakke piknikkurven og slenge meg på sykkelen.. åh! 😀 Forresten, hva heter du på spotify? Kan jeg få linken elns? Så jeg kan sende deg fine sanger i innboksen? (A)

    Klem!
    PS: Ønsk meg lykke til på mediaeksamen på tirsdag (A) haha 🙂

  2. Høres ut som samme følelsen som når man tegner med gammeldags blekkpenn, kan ikke sløse med blekket og har ikke viskelær hahaha får en eneste sjanse og det blir som oftest bedre av en eller annen grunn

Del gjerne dine tanker