My stay in Australia through a disposable camera

Å trå rundt på brosteinsgater i nye gater. Lytte til et språk du forstår, men med en dialekt som er helt uvant. Lukter og lyder som er helt fremmede. Musikk, en varm bris, sola som står høyt på himmelen. Lave, firkantede hus, med gatekunst som strekker seg fra murkjelleren og helt opp til takskråningen. Kafeer på hvert gatehjørne. Fascinerende, fantastiske fremmede mennesker over alt.

Jeg følte meg virkelig i live i Australia. Kanskje det måtte til, å fly til andre siden av jordkloden, men jeg gjorde virkelig det. Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg følte meg på den turen. Takknemlig for at jeg hadde muligheten til å være der, takknemlig for livet mitt og helsen min og at jeg har følt meg så glad de siste månedene. Allerede nå kribler det i kroppen etter å reise mer, mer, mer.

Wandering around in cobblestone streets. Listening to people speaking a language you understand, but with an unusual accent. Smells and sounds that are strange. Music, a warm breeze, the sun high in the sky. Square houses along wide streets, with street art covering the wall all the way up to the top of the roof. Coffee shops on every street corner. Fascinating, wonderful strange people everywhere.

I felt truly alive in Australia. Maybe I had to travel all the way to the other side of the world, but it worked. Words can’t describe how grateful I felt during my trip. Grateful that I got the opportunity to be there, grateful for my life and my health, and the fact that I’ve felt so happy the last few months. I can feel it already, my body is aching to travel even more, more, more.

 

I found this disposable camera in a corner shop in Norway and decided to bring it with me to Australia. These are my memories of the trip.

 

Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera

Photography from St Kilda
Jeg er så glad for at jeg fikk dra på denne reisen med venninnene mine. Alt var ikke perfekt hele tiden. Det er et egen opplevelse å være fem jenter i en leilighet ment for to, i over fem uker, men hver dag var et eventyr. Det syns iallefall jeg, og så kan jeg bare håpe at det fine reisefølget mitt hadde det like fint.
I am so happy that I got the opportunity to go on this trip with my girlfriends. It wasn’t all perfect all of the time. It’s quite the experience to share a two bedroom flat with five girls, but every day was an adventure. That’s how I feel at least, and I can only hope that my friends felt the same way.

Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera

Photography from The Great Ocean Road
Neste gang vil jeg til New Zealand. Eller til Japan. Kanskje til Island. Med neste gang mener jeg altså neste gang jeg har penger, for det er ikke så ofte i dette studentlivet. Kanskje jeg må spille litt Lotto, det kan jo hende jeg har flaks. Jeg har egentlig ikke troa på sånt, da. Jeg er en fornuftig kvinne, vil jeg påstå. Noe av det beste jeg vet er å spare. Det høres kanskje kjedelig ut, men jeg liker det virkelig. Det er tross alt sparing som fikk meg til andre siden av jordkloden, så det er ikke så dumt.
The next time I want to go to New Zealand. Or Japan. Maybe Iceland. And by next time I mean next time I have money because that doesn’t happen often in this student life. Maybe I’ll have to play the lottery, I might get lucky. But then again I don’t really believe in that, I believe in saving up. I would say I’m a sensible woman. One of my favourite things is saving. It might sound boring, but I love it. It was saving up that made it possible for me to go to Australia, so it’s good for something.

Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera

More photography from The Great Ocean Road
Det vakreste med Australia var naturen. Bølgene som slo mot stranda, blomster og dyr jeg aldri har sett før. Alt jeg så rundt meg var nytt og spennende, men likevel var det noe med dette landskapet flere tusen mil fra min egen hjemplass som minnet meg om Bodø.

Vi kjørte forbi klipper, store bølger som rullet på havoverflaten, og fjell dekket i mørkegrønne trær. Jeg kikket ut bilvinduet og sa til Marthe som satt ved siden av meg: “det minner meg litt om å kjøre fra Bodø til Nordsia” og hun lo og sa seg enig. Tenk at storslått natur helt borte i Australia kan være så likt Nord-Norge på sommerstid.

The most beautiful part of going to Australia was the nature there. Waved that hit shore, flowers and animals I’ve never seen before. Everything I saw around me was new and exciting. Still, there was something about the landscape thousands of miles away from my hometown that still reminded me of where I grew up.

We drove past cliffs, big waves rolling on the surface of the sea, and mountains covered in deep green trees. I gazed out of the car window and said to Marthe who sat beside me: “it looks a bit like driving out of Bodo, doesn’t it?” She laughed a bit and said yes. It’s wonderful to see that the grand nature all the way over in Australia can be so similar to Northern Norway during the summertime.

Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera

Photography from wineries in Yarra Valley and The Great Ocean Road
Vi drakk vin. Besøkte fascinerende naturfenomen. Leste bok på stranda. Kjøpte is fra isbar kåret til Melbourne’s beste fjerde år på rad. Vi lo, og gråt, og drakk enda litt mer vin.
We drank wine. Gazed out on fascinating nature. Read books on the beach. Bought ice cream from Melbourne’s best ice cream shop for the fourth year in a row. We laughed, cried, and had some more wine.

Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera

Photography from Yarra Valley and Brighton Beach
Trikken ble vår beste venn, vi sov på setene etter lange dager, spise sushi med trikkesetene somstuebord, og drakk cider på kveldtids på vei mot bykjernen. Trikket brakte oss over alt vi følte for å besøke, utenom Brighton Beach hvor vi måtte betale noen kroner for å ta toget. Det var verdt det da, bare se på alle de fargerike badehusene.
The tram became our best friend. We slept while travelling after long days, ate sushi using the tram seats as a kitchen table, and drank cider in the evening on our way to the city center. The tram brought us everywhere we wanted to go, except for that one time when we went to Brighton Beach, and we had to catch a train. It was worth it though, just look at those colourful boxes.

Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera
Australia through my disposable camera

Photography from all over Melbourne
Jeg elsker alle disse bildene av hele mitt hjerte <3 Nå skal jeg ikke være tidenes klisjé, men det er virkelig noe med å ha bildene printet ut på fint, glinsende papir, så man kan ta vare på dem for evig og alltid. Jeg skal kjøpe hyssing og små kliper sånn at jeg kan henge bildene opp på soverommet jeg deler med Herman i London. Det blir fint.
I love these photos with my whole heart <3 I’m trying to not be the biggest cliché ever, but there’s really something beautiful about having the photos printed on glossy paper. That way I can keep them forever and ever. I’m going to buy some clips and thread so I can hang them up on my bedroom wall in London. That will be pretty.

I'm Martine, a bubbly and talkative twenty-year-old who's currently living in London. I love friendly people, sad films, silly movies, taking photos and blogging. Especially blogging.

2 Comments

I'd love it if you left a comment