Livet etter videregående

Jeg er en person som konstant drømmer om fremtiden. Hele livet mitt har jeg planlagt ting som ikke vil finne sted før om flere år. Alt på barneskolen la jeg store planer for hva jeg ville studere på høyskole eller universitet. Merkelig nok, nå når jeg er her, på vei mot kanten av stupebrettet, er jeg plutselig veldig usikker på hvilket basseng jeg vil hoppe ut i. Planene jeg har lagt virker ikke like fristende, journalistikutdanning er bare ikke the shit lenger, slikt som det var for noen år siden. En fryktelig usikkerhet har krøpet inn i beina mine, og jeg tror ikke jeg vil klare å satse når det er tid for å hoppe.

En skoledag satt jeg tilfeldigvis på en stol utenfor rådgiveren sitt kontor. Han hadde døren åpen, og etter å ha sittet noen minutter og kikket inn på kontoret hans, reiste jeg meg for å spørre et enkelt spørsmål om karakterer fra privatisteksamener. Dette korte spørsmålet ble til en halvtimes lang samtale om livet etter videregående, og hva jeg ville studere. Jeg som hadde blitt så sikker på at, joda, jeg skal helt klart studere journalistikk i hjembyen, mindre studielån og alt! Rådgiveren plukket denne planen fra hverandre bit for bit, og nå er jeg veldig usikker igjen. Faktisk er det like greit, for rådgiveren hjalp meg å innse at det verste jeg egentlig kan gjøre er å forflytte meg noen få hundre meter fra skolen jeg nå går på, til et studie jeg ikke interesserer meg spesielt for. Om jeg hadde endt opp med å studere journalistikk her i Bodø ville jeg nok mest sannsynelig råtnet bort i løpet av det første semesteret.

Så nå sitter jeg her da, og googler forskjellige studieretninger i forskjellige byer og land. Egentlig vet jeg ikke helt hva jeg vil, eller hvor jeg vil gjøre det. Noen ting vet jeg da, jeg vil studere noe med skriving, og jeg vil studere det alle andre steder enn Universitetet i Nordland.

Jeg har lenge drømt om å studere i favorittbyen min London, og flere skoler tilbyr studieretninger jeg finner vanvittig interessante. Blant annet studiene Creative writing and Journalism på Middlesex University, og Magazine journalism på Kingston University. Åh, tenk å bare lære massevis om det jeg liker aller best i byen jeg liker aller best? Likevel, å studere utenlands er ganske dyrt, og jeg er redd det kan bli veldig ensomt. Det er mange skoler i Norge som tilbyr like spennende studier, så når jeg nå søker rundt på det store Internett drukner jeg nesten i spennende og interessante studietilbud jeg virkelig kunne tenke meg.

Skjermbilde 2015-02-27 kl. 21.02.04Skjermbilde 2015-02-27 kl. 21.12.19 Skjermbilde 2015-02-27 kl. 21.03.11Skjermbilde 2015-02-27 kl. 21.20.38Noen skjermbilder fra min ferd rundt området nært Middlesex University i Google maps.

Hva vil du studere? Eller hva studerer du akkurat nå? Gjerne fortell litt om dine fremtidsdrømmer, jeg vil gjerne lese!

6 Comments

  1. Nansen Nansen Nansen!!!! (y) *entusiastiske heiarop* WESTERDALS WESTERDALS WESTERDALS!!!! *enda mer entusiastiske heiarop*

    Haha…lol.

    Men, åh, hvis du flytte te London kjem æ I HVERT FALL å besøke dæ. U bet! <3

  2. Wow, hadde helt glemt kor fantastisk flink du e til å skrive 😮 Je suis amazed
    /Kjenner situasjonen din, just do what u love. Skal du tilfeldigvis til NTNU har du godt selskap av meg og Linn ;))

  3. Jeg skjønner så godt hvor vanskelig det er. Jeg er 20 år og vet fortsatt ikke hva jeg vil… Etter vgs gikk jeg først et år på Hedmarktoppen folkehøyskole, noe som var helt fantastisk! Og i år er jeg hjemme igjen i Oslo. Gikk først et halvt år på statsvitenskap. Men så var ikke det så interessant, så dette halvåret går jeg på pedagogikk. Men hva jeg skal gjøre til høsten igjen vet jeg ikke.
    Jeg har kommet inn på danselinje, så tenker på om jeg skal satse og hoppe ut i en danseutdanning. Men er veldig usikker. Hvis ikke blir det kanskje til at jeg studerer lektor, pedagogikk, psykologi eller sosionom eller noe sånt. Vet ikke helt. Vet bare at jeg har lyst til å jobbe med mennesker.
    Synes det er kjempe vanskelig å finne ut hva jeg vil. Jeg har liksom ikke en ting jeg brenner for. Er litt interessert i så mye forskjellig, og det gjør det så vanskelig å vite hvilke studier som vil passe bra for meg. Nå har jeg allerede studert i over et halvt år, så jeg vet hvor lite motiverende det er å studere noe jeg ikke liker. Håper jeg finner ut av det….

    Lykke til med valget ditt! Jeg har en venninne som studerer i London, og hun er veldig fornøyd med det! Hun bor på KFUK-hjemmet i London, så det er noe du kan sjekke ut hvis du tenker på å studere i London og trenger et sted å bo. Ellers tror jeg studiemiljøet i de fleste byene i Norge er bra. Jeg er fornøyd med Oslo, og kjenner flere som stortrives i både Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. Handler mest om hvilket studie du skal gå tenker jeg, i forhold til hvordan man skal bestemme seg. Bare gå grundig til verks og se på hvordan studiene er oppbygd, hvilke emner som inngår i graden osv, da tror jeg det er lettere og se hva du faktisk lærer i løpet av studietiden.

    1. Skjønner helt hva du mener! Det er så mye jeg vil studere, og føler ikke jeg kan studere bare for å studere, burde jo studere for å lære meg det jeg skal til et fremtidig yrke. Men så har jeg ingen aaaning på hva jeg vil jobbe med i fremtiden? Haha! Vi finner sikkert ut av det, lykke til og takk for tips! Skal helt klar sjekke ut KFUK-hjemmet i London, det var ingen dum idé 🙂

  4. Åh! jeg skjønner hvordan du har det! Jeg begynte og å drømme om det jeg skulle bli da jeg bare gikk på barneskolen. Nå går jeg det siste året på ungdomsskolen og har søkt media og kommunikasjon til neste år. Jeg har veldig lenge (siden jeg fikk mit eget kamera) drømt om å bli fotograf, for det er noe jeg så absolut elsker! Men nå, de siste tre måndene, har jeg blitt så utrolig usikker om foto er noe jeg vil ha som jobb, eller bare som en hobby. Jeg har også så inderlig lyst å jobbe som guide i spansktalende land! dette er noe jeg tenkte mye på før, og det har kommet opp i tankene mine i det siste!

    Lykke til med alle studiene og fremtiden din! stå på !

  5. åh, det høres spennende ut! skulle nesten ønske at man ikke var nødt til å bare gjøre én ting, men heller alt! men det ville vel blitt litt for mye av det gode forsåvidt. min plan for neste år er å ha et pauseår på folkehøgskole, noe jeg kjenner at skal bli utrolig herlig! og så kommer jo det skumle etter det, der jeg må virkelig bestemme meg for hva jeg “vil bli”.

Del gjerne dine tanker