Kort evighet


Fin sang

Jeg savner smaken av kanelbollene jeg, mamma og lillebror bakte i påskeferien. Innser ikke før nå i ettertid hvor godt det faktisk føltes å gå forbi sildrende bekker og snødekte grantræt med ski på beina, langt unna biler og bylarm. På hytta får man tid til ting som å fargelegge i stillhet, og skrive brev på minst åtte sider, med hjerter og løkkeskrift. Man kan se filmer på tre timer helt uavbrutt, og ellers prøve å avlede kaotiske tanker med å lese en bok. Slikt som man ikke får tid til i byen der hverdagen eksisterer.

Sol gjennom persienner
Blå
Påskekos
Persiennelys
Smil
Kanelsnurr
Kreativ fargelegging

Det føles ut som måneder har gått siden ferien passerte. I virkeligheten er det bare noen travle dager siden. Allerede første skoledag etter ferien var over følte jeg at jeg druknet i skole. Jeg vet jeg ikke burde lete etter sol på en god dag, men heller ta saken i egne hender, kjøpe meg en bukett tulipaner og spraye meg med parfyme for så å smile bredt fra øre til øre på en helt vanlig onsdag. Det er bare så mye enklere å grave seg ned når hullet i bakken alt er der.

Snart sommerferie dere, vi holder ut.

1 Comment

Del gjerne dine tanker