Jeg skulle liksom skrive noe diskré om dette her

Vi snakker om London, om å holde hender i parken og sitte inntil hverandre på tuben. Fingre stryker gjennom nyvasket hår, han syntes latteren min er den fineste noen sinne, selv når jeg grynter. Sola treffer fjelltoppene vi kjører forbi, jeg prøver å holde henda på rattet, vil bare stryke han på kinnet.

Han lukter som en blanding av sitron og musk, nakenhet og søvn. Han sier store ord, og jeg blir liten og redd. Polstrer meg for å være skuddsikker, men eksploderer som et fyrverkeri fra innsiden av skjoldet mitt. Hjertebank som enten er av lykke eller angst, noen ganger begge deler på samme tid.

Saltstraumen
Saltstraumen
Saltstraumen
Saltstraumen
Saltstraumen
Saltstraumen

Det er over hundre tusen ord i det engelske språket. Jeg skal snart skrive tekster med disse ordene. Ord jeg kommer til å finne i nye dikt og romaner, ord for objekter og følelser og handlinger. Ulike ord for akkurat det samme. Men det er to ord jeg ikke finner i det engelske språket, ord som kun gir mening på norsk. Ord jeg kjenner i hele kroppen og i hodet og ut til fingerspissene. Kjæreste. Forelsket.

I’m Martine, a bubbly and talkative twenty-year-old who’s currently living in London. I love friendly people, sad films, silly movies, taking photos and blogging. Especially blogging.

1 Comment

Del gjerne dine tanker