Hvordan kan det være så varmt i kulden

De siste ukene har vært fyllt med rare dager. På en måte har de fallt utenfor den rammen som har blitt satt, for hvordan hverdagen min er nå. De to dagene med Eirik i Oslo var perfekte. Selv om det var kaldt, var hendene våre varme, med strikkede votter og i hverandres håndleie. Jeg fant meg i en boble, utenfor hvordan livet mitt føles for tiden. Det var så mye godt og bra med alt vi gjorde og opplevde, på de alt for få timene vi hadde der. Ingvild viste oss bokbutikker med flere etasjer, og kafeer med en gratis kopp te til maten. Jeg lente hodet mitt på skulderen til Eirik, og gråt når Ben Howard sang en av mine favorittsanger. Det var liksom magisk, alt sammen.

Hjemme har dagene også endret seg. Nettene og timene på skolen er ikke likedan som de var for noen uker, og det er jeg glad for. Jeg vet ikke om sorgen noen gang vil forsvinne, den har funnet et hjem i meg, og der vil den nok være for alltid. Jeg prøver å ikke la den ta seg til rette, men jeg klarer ikke alltid å unngå å ønske den velkommen. Det som har endret seg nå er at det har åpnet seg opp små rom i tankene mine, som gir meg lov til å håpe, på gode dager og fine øyeblikk.

Joe & The Juice
Himmelen
Brudekjoler
På vei hjem
Karl Johan
Avokado
Eldorado
Folk
Gul
Gjennom et kafévindu

Dette er min lille fotodagbok fra Oslo. Det var gule blader, julelys i gatene, og mange interessante mennesker innenfor kafévinduene. Jeg savner avokadosandwichen og juicen med smak av kiwi og jordbær, men mest av alt savner jeg hvordan det var å være der, i Oslo.

1 Comment

Del gjerne dine tanker