Harry Potter and the Cursed Child – Book of the Month

Harry Potter og Barnets Forbannelse av J.K Rowling, Jack Thorne og John Tiffany

På en skala fra 1 til 5, hvor mange stjerner gir jeg den:

🌟🌟🌟🌟

Noen tanker om boken:

Harry Potter og Barnets Forbannelse er ikke en roman, men manuset til skuespillet som begynte visning på Palace Theatre i London i 2016. Manuset ble publisert i bokformat, og jeg kjøpte selvsagt boken så fort den kom i butikkene i Norge.

Jeg begynte på boken med det samme jeg kjøpte den, men kom ikke særlig langt før jeg la den ned. Den var bare så annerledes fra Harry Potter bøkene, jeg likte det ikke! Dette var før jeg lærte meg å like å lese manus. Nå har jeg heldigvis skjønt forskjellen, for et manus er jo noe helt annet enn en roman, så det kan ikke sammenlignes. Et skuespill på ses på scenen, man få ikke med seg hele historien bare ved å lese manuset.

//Harry Potter and the Cursed Child by J.K Rowling, Jack Thorne and John Tiffany

On a scale from 1 to 5, how many stars do I give:

🌟🌟🌟🌟

My thoughts on the book:

Harry Potter and the Cursed Child is not a novel, it is the script of the stage play that started previews in Palace Theatre in London in 2016. The script was published in book format, so of course, I got the book the second we got it in the bookshop back home in Norway.

I started reading the book immediately after I got it, but I quickly put it down. It was so different from the Harry Potter books, I didn’t like it! This was before I learned how to properly read a script. I now know the difference between a script and a novel, and I know you can’t compare the two. A stage play has to be seen on the stage because you won’t be able to get the whole story just by reading the script.

Jeg var så heldig at en venninne og hennes familie ga meg billett i julegave til å se skuespillet, så nå i november fikk jeg bli med dem for å se både del 1 og del 2. Derfor bestemte jeg meg for å ikke lese videre i boken, og heller vente til etter jeg hadde sett skuespillet så jeg kunne se skuespillet med nye øyne.

Det var bokstavelig talt en helt magisk opplevelse. 

Herregud, det var så godt å dykke ned i Harry Potter-universet igjen. Skuespillet var virkelig over all forventning, jeg elsket hvert minutt av det. Jeg ville aldri at det skulle ende, det var en så fantastisk opplevelse. Da jeg prøvde å lese manuset igjen etter jeg så skuespillet var det med en helt ny glede, for nå kunne jeg virkelig se for meg hvordan karakterene oppførte seg.

//I was fortunate to get the tickets to the play in London for Christmas by a friend and her family, so this November I went with them to see both Part 1 and Part 2 of the play. So I decided not to read the rest of the script until after I had seen the play, and I could see it with fresh eyes.

It was quite literally a magical experience.

I can’t describe how good it felt to immerse myself in the Harry Potter universe again. The stage play was everything I wanted it to be, and more. I never wanted it to end, it was just so amazing. When I started reading the script again after I’d seen the show, I did it with a newfound pleasure. Now I could really envision the characters in a way that I couldn’t the first time.

Hva likte jeg best?

Scorpius Malfoy. Omg, den karakteren levde opp til alle drømmene mine. Etter jeg leste Harry Potter-bøkene som ung tenåring brukte jeg timesvis på å skrive fanfictions, og Scorpius var alltid en stor del av dem. Jeg har lenge lurt på hvordan J.K Rowling ville fortelle hans histore, og jeg ble virkelig ikke skuffet.

Hva likte jeg minst?

Klisjeene, og den kleine dialogen. Dette la jeg mest merke til da jeg først leste manuset, men jeg fikk litt av den samme følelsen da jeg så skuespillet også. Noen av linjene var bare så sukkersøte og kleine at det ble litt mye. Jeg tror definitivt at manuset kunne klart seg uten de verste klisjeene. Det er så mange som elsker Harry Potter-universet, så leseren og publikum vil føle for karakterene i skuespillet uansett – forfatterne hadde ikke trengt å slenge på det ekstra sukkersøte språket for å appellere til publikums følelser.

Ville jeg anbefalt denne boken videre?

Hvis du har muligheten til å dra til London en gang, vil jeg virkelig anbefale deg å prøve å få billetter til dette skuespillet (hint: nye billetter har nylig blitt sluppet!) før du leser manuset. Hvis du ikke har den muligheten vil jeg helt klart anbefale deg til å lese manuset likevel. Bare husk at det ikke vil bli det samme som å lese en roman!

Har du lest manuset? Hva synes du om det?

//What did I like most?

Scorpius Malfoy. Omg, that character lived up to all of my dreams. In my childhood, I spent so much time writing fanfictions about Harry Potter, and Scorpius took a big part in them. I always wondered what direction J.K Rowling would go with his story, and I’m not at all disappointed.

What did I dislike most?

The cliches and cringy lines. These were particularly prominent in the written version, but you could still feel them when watching the play. Some of the lines just make you cringe I definitely think the script would have been better off without some of the heaviest cliches. Harry Potter is such a well-loved universe to so many, so the reader and audience will feel for the characters whatever they say – the writers really didn’t have to include the overly “touchy-feely” language to make us feel with the character.

Would I recommend this book to someone else?

If you get the opportunity to go to London one day, I would definitely recommend you to try your best to get tickets for the play (tip: new tickets have just been released!) before you read the script. However, if you don’t get the chance, I would still recommend you to read the script, just keep in mind that it’s different to reading a novel!

Have you read the script? What did you think of it?

I’m Martine, a bubbly and talkative twenty-year-old who’s currently living in London. I love friendly people, sad films, silly movies, taking photos and blogging. Especially blogging.

1 Comment

  1. Jeg er litt delt når det kommer til denne boka. På en måte er det gøy å dykke ned i universet igjen, på en annen måte syns jeg Harry Potter-bøkene endte så perfekt – at jeg ikke ville ha noe mer. Så jeg må se denne litt uavhengig av resten. Hadde vært kult å se stykket, da! 😀

Del gjerne dine tanker