For å være ærlig

For å være helt ærlig. Det går ikke så bra med meg.

Tiden før sommeren, da ting begynte å lysne opp, og jeg smilte igjen, lovte jeg meg selv å aldri havne her igjen, i dette sorte hullet. Det var mitt viktigste løfte til meg selv, Martine, du skal aldri dit igjen, nå går det bare fremover. Likevel endte jeg opp her igjen, og hullet er dypere og mørkere enn det noen gang har vært før. Med fraser som jeg elsker deg ikke lengre og du må bare komme deg videre ble jeg skøvet utfor kanten. Jeg vet ikke en gang om jeg har nådd bunnen, eller om jeg fremdeles er i fritt fall.

HattSist fredag fikk jeg en sterk trang over meg til å bare klippe av meg alt håret. Jeg fortalte ingen om ideen min, jeg bare møtte opp på en frisørsalong, og spurte om de tilfeldigvis hadde ledig time. Det hadde de, og jeg kjente et stikk av panikk i brystet. Skal jeg virkelig gjøre dette? Og så gjorde jeg det. Frisøren klipte av meg over halve håret mitt, og en del av meg hadde vel håpt at jeg skulle klare å klippe bort alt det vonde også. Det fungerte ikke, håret ble bare kortere. Likevel var det en så herlig og fin opplevelse. Jeg kjente en helt berusende lykkefølelse når frisøre klipte av meg de første lokkene, og jeg klarte ikke holde tilbake smilet. Uansett hvor mye jeg kanskje vil angre på denne halvlange frisyren om noen uker, så vil jeg aldri være foruten den opplevelsen i frisørsalongen, med saksen, tusen hårstrå på gulvet, samtalene med frisøren og to kopper te. Hatt

Jeg håper å våkne en dag, til at hjertet mitt er rolig. At de harde slagene mot brystkassen har roet seg, det er ingen nervøs dunking lengre. At det aldri igjen vil synke ned til bunnen av kroppen min, men at det vil holde seg rolig, i rytmiske, behagelige slag. Jeg håper på en dag i februar, når snøen tetter hver sprekk i asfalten, og himmelen er isende blå, at han ikke betyr noen ting lengre. At jeg finner en mening i meg selv, og kun i meg selv. Jeg håper på mange ting, men jeg vet ikke om jeg innerst inne har noe håp lengre, om at jeg noen gang vil klare å komme meg ut av dette hullet for godt.

18 Comments

  1. Så kjipt, det er alltid veldig vanskelig å gi slipp på noen som betyr så mye for en. Jeg håper du kan få støtte av venner og familie og at du kan få det litt bedre sammen med dem. Det tar tid men man kommer seg over det, og etterpå føler man seg sterkere enn noensinne. Du fortjener så mye bedre enn noen som ikke vil ha noe å gjøre med deg og som ikke elsker deg. <3

  2. Vet ikke helt hva jeg skal si. Håper så inderlig du får det bedre. Sender masse varme og gode tanker nordover. Skal tenke på deg og be for deg om det er greit for deg.

    <3

  3. Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det var så inderlig vondt når kjæresten min og jeg slo opp. Jeg leste artikler på artikler på hvordan man skal kurere et knust hjerte, men ingenting fungerte. De sa hvor lang tid det tok før ting føltes bedre, men jeg hadde allerede ligget hjemme i senga mi og grått hver eneste dag i lang, lang tid over denne “magiske grensen”. Jeg ville bare dø, for det gjorde så vondt. Maaaange måneder tok det, et halvt år faktisk, om ikke mer, før jeg faktisk klarte å komme meg over han. De sies at det tar halvparten av den tiden du har elsket han, tar det før du er helt over han. Det stemmer nok. Enda den dag i dag, nesten to år etterpå, sjekker jeg enda innom instagrammen hans og facebooken hans iblandt, bare for å se hva han holder på med for tiden, selv om jeg vet så godt at jeg egentlig ikke burde, for min egen del. Han knuste jo hjertet mitt.

    1. Åh, ja, jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver. Jeg tror aldri jeg vil klare å komme meg helt over han, eller det vi hadde sammen, men jeg må bare prøve å finne en mening i meg selv, for å iallefall klare å delta i hverdagen og prøve å ha det bra. Med tiden blir det vel enklere. Jeg setter pris på at du delte erfaringen med meg, tusen takk <3

  4. Åh, Martine<3 å havne nede i det vonde igjen er ikke til å unngå, og uansett hva jeg skriver så vet jeg at det sikkert ikke gjør så stor forskjell. Men vit at du har en hel haug med lesere som har vært her lenge, er glade i deg og bryr seg om deg. Og selv om du har det vondt nå, så har du klart å komme deg opp og ut av det før; jeg håper det kan være et håp å tenke på når alt virker håpløst. Vi er her i kommentarfelt og leserstatistikk hele gjengen og heier på deg!<3

    1. Denne kommentaren var helt fantastisk god å lese, tusen takk <3 det er så koselig å tenke på at flere av dere har vært her i mange år, fra den tiden da jeg skrev kleine innlegg om vampyrbøker og snodige antrekk. Føler dere er venninnene mine, selv om jeg kun ser fornavnene deres. Dette var en kjempegod kommentar å få, og den gjorde helt klart en forskjell, iallefall i dette øyeblikket her. Det gir meg et håp å bli mint på at jeg faktisk har vært her før, og da kom jeg meg opp igjen, så det skal jeg klare denne gangen også. Takk! <3

  5. Jeg vet ikke om dette er noe du trenger/ønsker å høre eller ikke, men jeg sier det fordi det er så viktig: Gi deg selv tid. Ikke vær sint på deg selv for å føle det du føler. Husk at du er verdifull og bra og at dette faktumet er uforanderlig.

  6. Det siste avsnittet der. Det er noe av det fineste jeg har lest på så utrolig lenge. Det traff meg rett i hjertet. Om to dager er det akkurat 1mnd siden kjæresten min gjorde det slutt med meg. Vi hadde vært sammen i 2 1/2år. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg over det. Det gjør bare vondt. Og du beskrev så sinnsykt godt hvordan jeg føler det i siste avsnitt der. Du er utrolig flink til å skrive, og jeg håper at den dagen hvor han ikke lenger betyr noe kommer snart. Veldig snart for oss begge. Stå på <3

    1. Tusen takk for så gode ord <3 det er veldig godt å vite at det jeg skriver kan berøre andre, for selv om det er trist at du også opplever dette vonde som jeg går igjennom, så er det en trygghet å vite at man ikke er alene om å ha det sånn. Jeg vet at hvordan du har det nå er skikkelig vondt, og utrolig vanskelig å takle, men jeg kan love deg at det en dag blir bedre. Selv om det føles ut som om hver dag er verre enn den forrige, og at ingenting noen gang vil bli bedre, så blir det det. Underbevisstheten jobber hele tiden, og selv om man ikke egentlig merker det, så får man det mindre og mindre vondt etter hvert som tiden går, og jeg vet at om en stund vil både du og jeg ha det mye bedre <3 Jeg håper det går bra med deg, og at du omringer deg med venner og familie. Ta vare på deg selv, og stå på du og <3

Del gjerne dine tanker