Fingertupper

Regnet på vindusruten er pent, men ikke så pent at han vil gå ut i kulden og fryse for å oppleve det. Han er av den stille typen, som ikke sier viktige ord for å komme frem til en dypere mening, fordi han ikke drømmer om at det er noen. Med lette trykk fra fingertuppene, presser han mot ansiktet i raske, gjentagende berøringer. Han lukker øynene, og fantasien bringer han til varm bris, og klam luft. Fingertuppene mot ansiktet er varme regndråper, sinnet hans befinner seg i en helt annen verdensdel. Dette er det mest voldsomme han kan føle, den mest realistiske fantasien. Det er fordi den er innøvd. På reprise så mange ganger at det er like vant som utsikten fra kjøkkenvinduet, som han i begivenhetsløs stillhet, stirrer ut på hver morgen klokken kvart over seks. Det er ingen lengsel i blikket om morgenene, den vante utsikten er beroligende. Fingertupper som imiterer varme regndråper er nok.

2

Jeg blir så alt for inspirert av regnvær mot soveromsvinduet mitt, og for tiden tenker jeg mye på sydenvarme. Det resulterer gjerne i rare, fiktive skriblinger. 

Del gjerne dine tanker