Cloudless

Oktober er slik jeg husker den, farget i gull, himmelen skyfri med dirrende ren luft. Det er ingen bråstopp på sommerhøsten her i London. De kalde dagene nærmer seg langsomt. Jeg tramper i sølepytter og prøver å holde hodet mitt klart. De siste dagene har vært et kaos av fine øyeblikk. Jeg vegrer meg for å gå opp til soverommet mitt for å være alene, vil bare holde meg opptatt, oppleve mer, snakke med alle rundt meg. I kveld ville verken jeg eller Lilli være alene, så klokken tolv i natt tok vi en kopp te på kjøkkenet mitt. I nesten fem timer snakket vi. Vi diskuterte alt fra politikk og feminisme til kjærlighet og skriving. Jeg fatter ikke hvordan vi klarer å holde samtalen gående, men jeg elsker det. Hvordan vi kan engasjere hverandre, både være enig om så mangt, men også uenig og tolerere den andres synspunkter. Klokken er fem på natten nå, og jeg dirrer av lidenskap. I morgen når vi skal til butikken for å handle matvarer er vi nok helt tomme begge to, stille etter all praten. Men det er og godt, det er fint når man kan være stille sammen.

Tiny humans

October is as I remember it, colored in gold, cloudless with the air so clean it quivers. There is no sudden end to the summery autumn here in London. The cold days are approaching slowly. I’m stepping in puddles and decluttering my mind. The last few days have been a chaos of pretty moments. I never want to go to my room to be on my own. I just want to keep busy, experience more, have conversations with everyone around me. Neither I nor Lilli wanted to go home this evening, so twelve o’clock tonight we had a cup of tea in my kitchen. We sat there for almost five hours, discussing everything from politics and feminism, to love and writing. I love how we never run out of things to talk about. We engage each other, agree on so many subjects, but also disagree and tolerate the views of the other. It’s five o’clock now, and I’m dizzy with passion. I bet we’ll both be at loss of things to say when we’re on our way to the shop  tomorrow morning, but that’s fine. It’s nice to be silent and comfortable around each other too. 

2 Comments

  1. Dette var jo nesten som et utdrag fra en bok. Wow. Kan du ikke skrive en roman om en ung jente som flytter til London og vil oppleve alt? hehehehhe.

    Elsker setningene “himmelen skyfri med dirrende ren luft” og “I morgen når vi skal til butikken for å handle matvarer er vi nok helt tomme begge to, stille etter all praten”.

Del gjerne dine tanker