Channeling my inner Anne of Green Gables

En av de tingene jeg er takknemlig for fra barndommen min, er at jeg var et barn som leste mye. Jeg elsket fantasi og historier, og mine beste venner fra oppveksten min var gjerne karakterer fra bøker jeg hadde lest.

En av mine tidligste leseropplevelser var Anne fra Bjørkely. Jeg kjente meg sånn igjen i den karateren, og hun ble en inspirasjon for meg i en alder hvor jeg ikke egentlig likte meg selv.

//One of many things I am grateful for from my childhood is that I was a child that read a lot. I loved fiction, and my best friends growing up were characters from books I had read.

One of my earliest favourite stories were Anne of Green Gables. I connected so much with her, and she was an inspiration to me in the years as a young girl when I didn’t really like myself.

Channeling my inner Anne of Green Gables

Poor self-esteem as a young girl

Anne fra Bjørkely var lik meg på mange måter: pratsom, til tider dramatisk, veldig oppfinsom, og dessverre ikke så veldig glad i seg selv. Dette var alle trekk jeg fant hos meg selv, og er fremdeles en god beskrivelse på hvordan jeg er den dag i dag. Den store forskjellen er likevel at jeg i dag, som en snart tjueen år gammel kvinne, har lært å elske de tingene ved meg selv.

//Anne of Green Gables was in many ways just like me: talkative, dramatic, highly imaginative, and unfortunately not very fond of herself. These were all traits that I had as a child, and still very much how I am today. The difference is that now, as a nearly 21-year-old woman, I’ve learned to love those things about myself.

Channeling my inner Anne of Green Gables

Found a friend in Anne

Om du har lest bøkene, vet du at første bok starter med at Anne blir en ulempe i livene til familien hun flytter til. Sånn var det jeg og følte meg som barn, som om jeg var for mye for alle andre, alltid i veien, høylydt og irriterende.

Derfor var det en lettelse å lese ‘Anne fra Bjørkely’. I løpet av romanen vokser Anne opp til å bli et elsket barn, og etter hver en respektert voksen. Anne lærte meg at jeg også kunne være den personen. At jeg ikke trengte å se på meg selv som bråkete og irriterende, men at jeg kunne elske meg selv for den jeg var og at det kom til å gå bra med meg.

//If you have read the books, you know that when the story starts, Anne is pretty much an inconvenience in the lives of the people she moved in with. That was often how I felt as a child too. I felt like I was too much for people, always in the way, always being too loud and annoying.

Reading ‘Anne of Green Gables’ was a relief for me because as you might know, Anne grows up to be a loved child, and eventually a respected and loving grownup. Anne taught me that I, too, could be that person. That I didn’t have to think of myself as this noisy and annoying girl, I could just love myself the way I was and that would be okay.

Channeling my inner Anne of Green Gables

Nå for tiden lever jeg ut min indre Anne, ved å være pratsom, oppfinsom, og til tider dramatiske, men med stor selvsikkerhet. Ikledd matchende antrekk, selvfølgelig! Jeg fant denne hatten på en loka Melbourne butikk da jeg var på reise i Australia, og jeg sto lenge og funderte på om jeg skulle kjøpe den eller ei.

Om du har lest bloggen min en stund, vet du at jeg elsker hatter. Da jeg så denne på butikkhylla måtte jeg bare ha den, jeg var bare ikke helt sikker på om jeg kom til å få bruk for den i kalde London. Samma det, tenkte jeg, jeg skal passe på at jeg bruker den likevel, også kjøpte jeg den. Jeg angrer ikke!

//Nowadays I’m channeling my inner Anne, by being my talkative, imaginative, and slightly dramatic self with great confidence. And wearing the matching outfit, of course. I found this hat in a Melbourne-based shop when I was in Australia, and I debated for a long time whether I should get it.

If you’ve read my blog for a while you know that I absolutely love hats, so I felt like I needed this one. However, I wasn’t sure if I would get any use of it in chilly London. Whatever, I thought, I’ll make a use of it, and then I bought it. I have no regrets!

I'm Martine, a bubbly and talkative twenty-one-year-old who's currently living in London. I love friendly people, sad films, silly movies, photography and blogging. Especially blogging.

2 Comments

I'd love it if you left a comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.