Bokanmeldelse: Redderen i Rugen

Original tittel: The Catcher in the Rye (jeg har lest boken på engelsk)
Sidetall: 192
Forfatter: J.D Salinger
Opphav: Amerikansk

1

The Catcher in the Rye er en bok skrevet av J.D Salinger. Hovedpersonen er en gutt på 16 år som heter Holden Caufield som bor i New York på 1950-tallet. Vi begynner å følge han en lørdag etter at han har blitt utvist fra skolen han går på. Dette er tredje skolen han har blitt kastet ut av, og han har ikke spesielt lyst til å dra hjem å møte familien. Helt fra starten leser vi om Holdens ustoppelige tankemonolog om romkameraten, naboer, elever på skolen og lærere. Etter hvert reiser han hjem til New York, tar inn på et hotell og opplever flere forskjellige hendelser der. Det er ingen spesiell handling i boken, vi leser om Holden i noen få dager fra han blir utvist, til han kommer hjem. Under de tre dagene skjer det forskjellige hendelser, men ingen av dem er noe form for klimaks, og selv om det kan være humoristisk og spennende å lese om i blandt, virker det for min del veldig uviktig.

Det man legger godt merke til i denne boken er at Holden konstant tenker på ting, han forteller historier om helt merkelige og ofte uviktige folk, mennesker han ofte bare kan navnet og litt historie om. I slutten av boken får man endelig litt svar, og man skjønner at temaet i boken er en ung gutt som prøver å stikke seg ut i en materealistisk verden. Han verdsetter barndommens uskyldighet og vil ikke vokse opp i en verden med falske voksne. I dette tilfellet bruker har ordet “phony” ekstremt mye.

2

Holden som person er som jeg har fått med meg, en veldig rar, usikker gutt med mange trøblete tanker, og som ofte har andre ønsker enn “normale” mennesker. Han ønsker å stikke seg ut, og har ofte problemer med å mislike andre mennesker han møter sterkt. Til tider kan han være morsom, og mange av tankene han deler med leseren er så syke at man må le. Dessverre syntes jeg ofte at Holden var en forferdelig plagsom person, og jeg ble veldig sliten av å lese om hans tanker og langdryge historier om mennesker han har møtt.

Jeg syntes The Catcher in the Rye er en irriterende, men til tider humoristisk bok. Irriterende på den måten at handlingen ofte virker veldig uviktig for plottet (som nærmest ikke finnes i det hele tatt) og at språket er plagsomt på mange måter. Hovedpersonen har en del morsomme og litt tankevekkende bemerkninger, men hele språket og vokabularet i boken ødelegger det. Holden gjentar noen ord så ofte at jeg nesten fikk lyst til å rive i stykker boken, og i dialoger har han dårlig grammatikk.

3

På en måte likte jeg denne boken litt, på grunn av humoren og temaet som er litt utenfor det vanlige.  Dessverre må jeg si at jeg også si at boken var utrolig irriterende og meningsløs. Det er en amerikansk klassiker, og det var det som gjorde at jeg leste den, men jeg vil ikke anbefale den videre til folk som ikke interesserer seg spesielt i litteratur. For å avlutte vil jeg nevne at boken har handling, og den er lettlest, men handlingen er bare veldig meningsløs til tider, og språket går deg på nervene. Takk for meg.

Beklager rotete bokanmeldelse, men jeg følte for å skrive den siden det manglet stoff om boken på norsk på internettet.

Har du lest denne boken? Hvis ikke, tror du at den er noe for deg?

4 Comments

  1. Det høres ut som om forfatteren har prøvd litt for hardt og hengt seg alt for mye oppi hvordan han vil ha hovedpersonen og glemt resten av boka.

  2. Å. Det er en del år siden jeg leste den boka nå, men jeg husker at jeg likte den utrolig godt. Jeg har aldri kjent meg så godt igjen i en romankarakter før, tror jeg.
    For å kommentere det du sier om at handlingen virker litt tilfeldig og treg: Det er sant at boka heller er personorientert enn handlingsorientert, og selvsagt, smak og behag og så videre, men jeg tenker at en bok som er sentrert rundt et individ heller enn en handling, kan være like givende (egentlig mye mer givende, men da er vi vel inne på smak igjen). Handlingen er for det meste noe som på forskjellige måter understreker Holden og hans vanskelige forhold til omverdenen. Det er forståelig at man opplever boka som kjedelig om man forventer action, men jeg synes egentlig The catcher in the rye er et godt eksempel på at også det stillestående kan være klimaktisk, om enn på en annen måte enn for eksempel den siste krigen i Harry Potter. Du skjønner. Beklager at dette ble en veldig lang kommentar på et ganske gammelt innlegg, men jeg bladde meg nedover og fikk et litt for stort behov for å forsvare boka. Forresten: La oss bare glemme at bokas tittel er oversatt til Redderen i rugen. Seriøst. Det er den styggeste tittelen jeg vet om på en veldig fin bok. Håper du tar den opp igjen og gir den et nytt forsøk om noen år!

    1. Når du sier det sånn kan jeg være enig. Det er jo tross alt Holden sine tanker som er viktig i boken, ikke nødvendigvis det som skjer i livet hans. Her er det jo inne på det med smak og sånn, og jeg er nok en person som liker å lese om hendelser og endringen av en person pga. en hendelse. Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at det stillestående kan være klimatisk i denne sammenhengen, ærlig talt syntes jeg ikke det var noe klima i det hele tatt i boken. Kanskje er jeg bare for treg til å oppdage det, hehe? Men joda, jeg forstår at du liker den, den er jo veldig interessant. For noen fager siden hørte jeg faktisk ei jente i klassen min si at det var den beste boken hun hadde lest, så det er vel noe i den som enkelte mennesker kjenner seg igjen i og liker.
      Haha, helt enig! For et navn, uff.
      Takk for kommentaren, var veldig interessant med tilbakemelding, hadde jo nesten glemt hele bokanmeldelsen, heh!

Del gjerne dine tanker