An alternative film review

A friendly spoiler warning


City of Stars spiller fra høyttalerne på dataen foran oss.

Vi har lysstyrken på nattmodus, så scenene som flimrer på skjermen har et varmt gulskjær over seg. Han holder rundt meg, den bare brystkassa hans helt inntil ryggen min. Jeg hører det plasker mot vinduet, regnet trommer hardt mot tynne vegger. Taket er lavt over hodet mitt, og jeg føler meg trygg i sengekroken innerst mot veggen.

Jeg hvisker “dette er min nye favorittfilm” og beundrer Seb som danser på skjermen foran meg. Jeg kjenner meg igjen i drømmene til Mia, på mange måter føler jeg at hun er som meg. Hennes suksesser og nedturer treffer meg personlig. Det samme gjør pianomelodiene.

City of Stars is playing from the speakers of the computer in front of us.

We have the night shift on, so the scenes fluttering on the screen has a warm tint to them. He has his arms around me, I can feel his bare chest on my skin. The window is covered in raindrops, I can hear the rain drumming on the thin walls. The roof is low over my head, and I feel safe in the corner of the bed.

I whisper; “this is my new favourite film”, while I admire Seb dancing in front of me on the screen. I dream the same dreams that Mia have, in many ways she is exactly like me. I take her successes and failures personal. Even the piano tunes feel personal.

Film still from La La Land Film still from La La Land Film still from La La Land Film still from La La Land

The End kommer brått i klassisk Hollywood stil.

Jeg tørker tårene og ønsker meg en lykkelig slutt. Etter noen sekunder tenker jeg at det er bedre sånn, den er lykkelig på sin egen realistiske måte. I stillheten av rulleteksten hører jeg regnet utenfor enda klarere. Han setter seg på sengekanten, med gitaren i fanget. Jeg tenker at denne følelsen i hjertet som La La Land gav meg er en følelse jeg burde skrive ned.

Han klimprer rolig på gitaren. Jeg taster i vei på notatene.

Suddenly The End appears on the screen in a classic Hollywood style.

I dry my tears and wish for a happy ending. Later I think that this is better, the ending is happy in its own realistic way. In the quiet of the end credits, I’m able to hear the rain outside even clearer. With his guitar, he sits down on the bedside. I think to myself that this feeling in my heart that La La Land gives me is a feeling I should put into words.

He is playing softly on his guitar. I’m typing away in the notes on my phone.

 

Like my Facebook page to be notified of new posts.

I’m Martine, a bubbly and talkative twenty-year-old who’s currently living in London. I love friendly people, sad films, silly movies, taking photos and blogging. Especially blogging.

6 Comments

Del gjerne dine tanker