Å la sminkekostene ligge

Hele denne sommerferien har jeg sminket meg kanskje til sammen en uke, og ellers har jeg gått rundt naken i fjeset. Det har vært vanvittig herlig. Ingen sminke å fjerne på kveldene, ikke stress på badet om morgenen, og best av alt, ikke masse kliss i ansiktet som svetter bort og ser forferdelig ut etter en halvitmes tid ute i solen.

Sminkefri

Men, jeg må være ærlig og si at selvtilliten synker når jeg ikke sminker meg, og det har vært dager hvor jeg har vært i byen eller med venner, og virkelig følt meg som en stygg liten mark sammenlignet med de rundt meg, spesielt mine pene venninner. Likevel har det har vært veldig godt, og jeg føler ingen trang til å noen gang sminke meg igjen. Det er bare ingen glede igjen i det, og jeg har alltid sett på det som viktig å bruke sminke fordi man synes det er gøy å leke rundt med farger, sminkeprodukter og slikt. I det siste har det bare vært et slit, og derfor har jeg prøvd å unngå det. Det er og noe med det å bare være seg selv, uten å pynte på det. Se seg i speilet og vite at det er akkurat slik man ser ut, og prøve å være fornøyd med det.

Jeg har et håp om å kunne fortsette med å gå uten sminke når skolen starter igjen, men jeg vet selv at det rett og slett ikke kommer til å gå. Jentene på skolen er så pene, og jeg er alt for feig. Den ekle stemmen i hodet sier at jeg må være bedre enn det jeg er, og usikkerheten blir større når jeg sammenligner meg med flere. Det er enklere å være bare meg, med mine kviser og røde prikker i ansiktet, poser under øynene og unappede øyenbryn, når jeg er alene på soverommet mitt med kjæresten min som liker meg uansett. Så når skolen starter, kommer jeg nok til å måtte stå opp litt ekstra tidlig, for å ta på sminke i trøtt tilstand, for å føle meg litt bedre, i håp om at jeg kan bli god nok en vakker dag. At jeg ikke bare klarer å si til meg selv at jeg er god nok, for jeg vet jo at jeg aldri kan bli bedre enn det jeg er alt, så jeg burde virkelig bare slutte å prøve.

Å la sminkekostene ligge for disse ukene har vært veldig deilig, og selv om jeg neppe vil klare å fortsette med det, vil jeg prøve å være meg selv, fullt og helt, uten sminke, alle de gangene jeg får sjansen (med korrekte ord: de gangene jeg gir meg selv sjansen til det)

Det var utrolig hardt å ikke redigere ansiktet mitt på bildet jeg har i innlegget her. Håret mitt er greid, huden var i en god periode da jeg tok bildet, jeg har leppestift på, og lyset og redigeringen av fargene gjør at jeg både ser frisk og kvikk ut. Men jeg føler at det ikke er bra nok. Jeg vil ikke være fornøyd før jeg fikser på utseendet til jeg kan sammenligne bildet med en modell i et skjønnhetsblad. Og for å være ærlig med dere, jeg ville ikke vært fornøyd da heller.

Nå har jeg bare skutt ut tanker i villens sky, men håper jeg klarte å skrive noe som vekker dine egne tanker rundt temaet, for nå lurer jeg nemlig på; Hva er dine tanker rundt sminke og selvtillit?

4 Comments

  1. Kjære deg! Jeg synes du er minst like fin uten sminke som med. For ikke å nevne hvor ærlig dette var skrevet — jeg likte innlegget veldig godt! Personlig bruker jeg ikke sminke. Skjønt mange jenter i klassen og på min alder generelt bruker det, føler jeg meg liksom ikke gammel nok. Helt ærlig, jeg er usikker på om man i det hele tatt blir gammel nok til det, om det bare kommer en alder hvor man blir til å bruke det, eller om man etterhvert vokser så inn i det og ikkr bruke det, at det bare blir slik det skal være. Likevel kjenner jeg meg igjen i det om å ønske og dekke til de små tingene man ikke liker, kviser, rødheter — hva det enn måtte være. Særlig når sjansen finnes, og man har muligheten til å sette opp en slags maske formet etter sitt ideelle selv. Jeg, som ikke vet noe om sminke og som knapt kan forestille seg hvor slitsomt det faktisk må være, vil komme med det klassiske svaret: gjøre det man er mest komfortabel i. Og hvis de to delene av komfor kræsjer, kanskje man kan finne en slags mellom ting? Nok til å være komfortabel i skinnet man har, men likevel ikke føle at ansiktet er helt innestengt. Kanskje noe som det hadde gått an? Bare så det også er sagt: selv om det er vanskelig og jeg personlig ikke ser noe galt med utseende ditt, er det jo alltid viktig å huske at sminke ikke fremhever en god personlighet eller det man er god til, som å foreksempel skrive (sånn som du er).

  2. Åh, Lily<3 har lest bloggen din en god stund, og dette innlegget traff meg rett i hjertet. Det du skriver føles ærlig, det føles rettt fra hjertet, og samtidig har du en ryddighet i teksten som mange glemmer når de vil ha ut tanker om noe.

    Jeg har selv hatt samme holdning som deg i sommer, altså å bruke sminke så lite som mulig. Jeg har stort sett vært med familie, og dager uten sminke å bry seg med har vært deilige (det må sies at jeg ikke bruker særlig mye til vanlig, jeg styrer nesten alltid unna hudsminke og holder meg til øyne/øyenbryn/lepper), men da jeg i forrige uke var på festival og bestemte meg for ikke å pakke sminkemappa, ble det et par tøffe dager. Jeg har samme instilling om at sminke skal være gøy, ikke noe man skal bli tvunget til å bruke! Og det er ikke særlig gøy å gå trøtt og naken i fjeset på festival, når alle rundt deg har brukt en halvtime foran lommespeilet før de har våget seg ut av teltet. Men jeg er stolt over at jeg gjorde det!

    Jeg har følt på feigheten jeg også, det er ikke lett. Når det føles for mye å gå helt sminkefri, hva med å utfordre deg selv til å gå uten 1-3 av produktene du bruker til vanlig? Om du bruker concealer, foundation og mascara, hva med å ta en dag eller to i uka hvor du dropper ett av dem? Det er ofte mye enklere å trappe ned enn å slutte helt!

    Og det bildet av deg syns jeg er kjempevakkert!<3 det er oftest jeg som tar bilder i vennegjengen, og jeg redigerer gjerne huden min mer enn andres før bildene deles på sosiale medier. Og man blir ikke fornøyd allikevel, som oftest.

    Tusen takk for at du våget å skrive dette innlegget, det var veldig tankevekkende!

  3. åh så utrolig fint innlegg, du er så flink å skrive! Først og fremst, du er helt nydelig uten sminke og det mener jeg! Jeg kjenner meg veeeldig igjen i det du skriver. Føler meg som to forskjellige personer med og uten sminke. Føler jeg er mer selvsikker med sminke og stråler mer. Veldig dumt at det må være slik… Noe å tenke på!

  4. Du er vakker Martine!! Det har du alltid vært og det kommer du alltid til å være så lenge du er deg selv! <3 Bra innlegg!

Del gjerne dine tanker