我們可以看日落

Oversettelse: Vi kan se på solnedgangen (kinesisk)

Akkurat nå sitter jeg med en kaldt, herlig glass med smoothie og skal snart til å begynne å øve til engelsktentamen i morgen. Jeg har satt på musikk som går av seg selv fra en eller annen tilfeldig blogg, og syntes det er interessant å høre ny, deilig musikk hele tiden (og noen gamle melodier som får det til å komme et sukk ut av meg).

Det er ikke lenge siden jeg kom inn døren fra skolen, siden jeg har vært der en time ekstra i dag. Det har kommet en helt fantastisk ordning på skolen, nemlig at tiendeklassingene som sliter med matte kan komme etter skolen på onsdagene og få hjelp der av noen lærere. Jeg fikk lyst til å hoppe og rope når jeg hørte det. Så glad ble jeg! Endelig trenger jeg ikke presse meg selv til å sitte hjemme og jobbe. Dessverre er det bare 45 korte minutter, men jeg får bare bruke de så godt jeg klarer. I dag fikk jeg gått igjennom noe av det jeg plages med og føler meg litt nærmere målet om å forstå de fire kapitlene vi får på mattetentamen.

Man leser så ofte i bøker at soloppgangen og solnedgangen er noe spesielt, unikt og nydelig å se på. Jeg trodde også det, jeg trodde soloppgangen var noe helt fantastisk som jeg ikke kom til å oppleve så mange ganger. Vel, jeg har innsett at det ikke er så himla spesielt i virkeligheten, bare i bøker. For det er sånn at hver morgen når jeg alt har sittet på skolen i en times tid. Da ser jeg den store, gule solen krype oppover fjellene i horisonten. Det syntes jeg er fint med Bodø, man kan se fjellene, havet, solen. Likevel er det litt trist at det er bekmørkt når jeg går til skolen, og en halvtime før jeg skal hjem fra skolen så ser jeg solen forsvinne bak fjellene igjen. Og jeg skulle ønske jeg kunne trekke den opp igjen, finne en eller annen trå og dra i så lyset kan vare litt lengre. Men nei, det er bekmørkt igjen når jeg er på vei hjem fra skolen.

Liker du soloppganger og solnedganger? Har dere noen lekseordninger på skolen?

I’m Martine, a bubbly and talkative twenty-year-old who’s currently living in London. I love friendly people, sad films, silly movies, taking photos and blogging. Especially blogging.

1 Comment

  1. Åhh, drit kult med kinesiske tegn (kommer nok en eller annen gang til å stjele det fra deg! Hehe..)

    Ja! Vi har noe som heter lekseflex. Så vi kommer på skolen 45 minutter før, for å gjøre lekser. Kommer vi seks ganger på dette på to uker, får vi få klokken kvart over 11 på fredagen den andre uken! GANSKE SÅ FANTASTISK EGENTLIG!

Del gjerne dine tanker