Hverdagen

Kafka i sensommersolen

18 august, 2016

Jeg lytter til jazz, det er en solskinnsdag i byen min. Formiddagen tilbrakte jeg på kafé med kusinen min og kjæresten hennes. Jeg drakk cappuccino med peppermynte, i et forsøk på å holde meg våken etter mitt mislykkede forsøk på å legge meg tidlig kvelden før. Kaffekoppen var stor som en suppeskål, men det dempet ikke gjespene mine. Karen og Sine drakk iste i varmen og holdt hender under bordet. Vi diskuterte tatoveringer, skolegang, og pratet lystig om familiedrama og kjæresteproblemer. Kjipe ting kan snakkes om med glimt i øyet når det er sommervær i august, og man møter kusinen sin for første gang på evigheter.

Kafka i høstsolen
Kafka i høstsolen
Kafka i høstsolen

Hverdagen

Jeg har alt jeg ønsker meg rett her

15 august, 2016

Jeg vimser rundt fra den ene venninnen til den andre. Vil møte alle, prøver å få tid til alt sammen, setter meg ned i blant, lukker øynene og tenker «jeg har alt jeg ønsker meg rett her, hvorfor må jeg dra?»

Timene tikker av gårde og datoen endrer seg raskere enn jeg vil den skal. Jeg gleder meg sånn til å flytte, til London og studier og mange nye opplevelser og mennesker. Men jeg er jo så himla glad i de menneskene jeg har her hjemme. Derfor må jeg få tid til alle. «Det virker som du er sosial hver eneste dag», fikk jeg høre her om dagen, og jeg er visst det. Merkelig og uvant for introverte, lille meg, som har dyrket tiden for meg selv på soverommet med tekopper og boklesning som noe hellig. Likevel trives jeg, jeg har hatt den beste sommeren på flere år. 2014, jeg vet ikke om du har førsteplassen lengre (oi, skrev jeg virkelig det?)

Kafétur
Kafétur
Kafétur
Kafétur
Kafétur
Rose

Disse bildene er fra en dag i forrige uke da jeg var en luring og fikk tid til å møte massevis av venninner på samme tid. Jeg er så glad i disse jentene, og de jentene som ikke var med akkurat denne dagen. Himla takknemlig for vennskapet vi har sammen, det er så mye kjærlighet, humor, og konstant omsorg og støtte. 

Mine tanker og tekster

Hei august

3 august, 2016

Jeg er en sånn som, når det blir mange flyktige følelser på kort tid, holder fast ved det triste. Det bruser og bobler rundt meg, skjeve smil og rødmende kinn. Men jeg finner ro i det jeg kjenner best, det jeg kan holde fast i, nemlig tristheten og tårene. Selv hvor flink jeg har blitt til å utsette bekymringer og ha kontroll over de engstelige tankene, er det ingenting i meg selv som stopper meg fra å kjøre rundt i byen midt på natten og gråte ut hjertet mitt over noe jeg knapt husker. Jeg trykker play på en sang jeg vet gjør vondt, og så legger jeg meg i fosterstilling i sengen og lar tårene svi. Morgenen etter våkner jeg med en puls som banker i hele kroppen. Da må jeg være flink igjen, vaske ansiktet og salte tårer med vann fra springen, lage en kopp te til meg selv og frokost jeg blir mett av. Jeg tar vare på meg selv, rister hodet over nattens idiotiske følelser og sender melding til en venninne «hei, hva gjør du i dag, skal vi ta en kafétur?»

Rose
Hei

Selv hvor dramatisk jeg har en tendens til å bli, er glede det som fyller de fleste timene i dagene og nettene mine. Det er alltid noe koselig og gøy som skjer, en god venn å klemme, ei kusine å gå på fjelltur med, en filmkveld og god mat. Og når alle har dratt hjem og tennene er pusset og jeg ligger i sengen, da er det meldinger med hjerter og komplimenter og trygge, fine ord. «Hvorfor må vi være så forelsket?» jeg aner ikke, det er dritskummelt, men jeg elsker det.

Rose
Tekopp

En av disse dagene skal jeg printe ut bilder av kunst, tilfeldige hus og tekopper. Noen tegninger av ansikter og hender, kanskje noen bilder bare av farger og ingenting mer. Må ha noe å henge på veggen i London nemlig. Alle polaroidbildene mine fra 2013 og til nå skal bli med, men det er greit med andre bilder og. Jeg flytter om under to måneder, det er også dritskummelt, men jeg elsker det.

Oppskrifter og matprat

Løksuppe

30 juli, 2016

Det virker som alle vennene mine forlater meg. Onsdag ga jeg en god klem til Thea etter et kafébesøk før jobb. Hun flytter i morgen, bytter ut hjembyen og bodødialekt for Oslo og storbylivet. To av nettene i forrige uke tilbrakte jeg hos Lasse. Han har allerede bodd et år i Oslo, men nå reiser han igjen. Til slutt ender jeg opp helt alene her, med alt for mange dager igjen til flytting og ingen å gå på kafé med. De kommer begge til å få det så fint, jeg gleder meg til å høre om livene deres over tekstmelding og telefonsamtaler når de kommer inn i studentlivet. Likevel er det vemodig å si hade, få en ekstra god klem, men vite at det blir nok lenge til neste gang.

Jeg og Lasse brukte de siste dagene sammen før han flytter til å spille Sims i timesvis, snakke til langt på natt, og prøve ut en oppskrift på fancy løksuppe. Vi ante ikke egentlig hva vi gjorde, men suppen ble god og da følte vi oss ekstra kry.

Løksuppe
Løksuppe
Løksuppe

Her er oppskriften på suppen hvis noen ønsker å prøve den ut!

Nå er jeg hos Birgitte på Østlandet. Nyter finværet og skravling med kusine og fetter, og alle andre her nede. Koselig!

Reiser

Lofoten

23 juli, 2016

Da vi endelig kom fram etter den eviglange kjøreturen. Frokost og te på gult servise. Det varme bakeriet med nystekte kanelsnurrer på Å i Lofoten. Vining på hemsen med utsikt mot havet. Vin generelt. Da Marthe spydde i en godterpose og ikke kunne bli med oss videre ut for å danse. Bading i innsjøen midt på natten. Da Henri dusjet med klær på og en fremmed fyr lå på sofaen vår. Dagen etter da jeg med klein optimisme måtte kjøre denne fyren hjem. Da vi skrev kort med Lofoten-motiv og spiste softis før kjøreturen hjem igjen. Lofoten med den beste venninnegjengen du kan forestille deg.

Lofoten
Lofoten

«Denne sangen skal vi høre på til vi spyr» sa den ene Henriette i bilen på vei mot Lofoten. Klokken nærmet seg to på natten, og vi hadde så himla mange timer kjøring igjen. Vi kjørte alle timene i strekk, hørte på We don’t have to take our clothes off til vi nesten måtte spy, men i stede trykte vi replay på sangen og sang for full hals enda en gang. Lofoten åpnet seg i morgentimene med sine grønne fjell og blått hav. Bilen var et kaos av matrester, pledd, puter og overtrøtte jenter. Tretti timer uten søvn og vi kunne stoppet bilen. I stede kjørte vi rundt og måpte over de hvite strendene, havet som slo mot steinene, sauene på jordene, fjell fjell og atter fjell.

Lofoten
Lofoten

Marthe, Henriette og jeg gjorde alvor av planene da Henriette fra Sørvågen i Lofoten ba oss på besøk til heimplassen hennes. Oss fire med vin, rorbu og ei Henri som er stolt av Sørvågen var alt vi trengte for en vellykket helg. Og den røde Toyotaen til vår andre Henri naturligvis. «Nå trenger vi litt Taylor Swift» sa jeg, og siden det var min tur å kjøre måtte Marthe holde ut en times tid med Taylor på fullt volum akkompagnert av min sure sangstemme.

Lofoten
Lofoten

Vi ville få tid til absolutt alt på den helga, men vi skjønte det ikke gikk. Fra Toyotaen fikk vi sett det meste, på en båttur så vi resten. Vi fikk kanskje ikke opplevd Lofoten fra en fjelltopp, men vi så utsikta fra kjøkkenvinduet i rorbua og det var nok. Ryggen var vond etter alle timene i bilen, magen verket etter konstant latter. Nord-Norge var kanskje overskyet, men ingenting kunne dempe humøret.

Lofoten

Dette var en av de bedre helgene jeg har hatt i mitt liv.

Lister

Akkurat nå

15 juli, 2016

Tenker jeg på:
Hvordan det er å kjenne kribling i magen igjen. At jeg virkelig må legge meg tidligere, selv om det er så vanvittig koselig å snakke utover hele natten, og man egentlig aldri vil si natta selv om det er hjerte bak.

Ser jeg på:
Dataskjermen foran meg, og alle bøkene i bokhyller langs veggene i hele butikken.

Leser jeg:
For det meste tekstmeldinger, hundrevis av dem, har man egentlig tid til annet?

Planlegger jeg:
London. Hva jeg skal pakke, hvordan jeg skal innrede rommet, hva jeg vil gjøre, hvordan det skal bli. London London London.

Har jeg på meg:
Vanlige jeans, komfortable joggesko, og ikke minst min grå og oransje uniform med Ark-logo på.

Bw
Botanisk hage

Hører jeg på:

Lyden av den første morgentimen på senteret. Folk som subber forbi utenfor butikken, butikkansatte som teller penger og gjør seg klare til å åpne butikkene sine. Småprat og latter.

Spiser jeg:
Sjokoladeboller fra Narvesen. Det var tilbud i dag, 3 pk for 32 kroner. Men det var skuffende lite sjokoladebiter.

Ønsker jeg meg:

En off-shoulder top, sånne som er så populære for tiden, det kameraet jeg sikler etter, og en tur til frisøren for å bli enda lysere (men det stresser jeg ikke med)

Jeg ser fram til:
Å vandre rundt i Hyde Park, besøke Natural History Museum, ta tuben en halvtime for noen få pund og havne på en konsert jeg vanligvis ville betalt flere tusen for. Være i London, rett og slett.

Reiser

Port de Ciutadella

12 juli, 2016

En av dagene våre i Menorca våknet vi opp til mørke skyer og regn i luften. Da bestemte vi oss for å kjøre en tur til gamlebyen i stede for å legge oss på stranden. Port de Ciutadella var et mylder av trange, søte gater og brostein under føttene våre. På restaurantene serverte de fisk og skalldyrretter, og i de trange gatene fant vi butikker som solgte alt fra sko og klær, til såper som så ut som frukt og småkaker. Katedralen ligger i den gamle bydelen, og Ciutadella er fremdeles bispesete i Menorca, det merker man på alle de vakre bygningene. Kommunebygget var også storslått og nydelig. Vi gikk ikke helt ned til havnen, men vi kunne se ned på båtene og lukte fiskeretter fra restaurantene.

Menorca
Menorca
Menorca

På en av butikkene fant jeg meg et nytt skjørt i en varm brunfarge, og en sommerkjole med blomster. Begge plaggene er allerede brukt flere ganger, og jeg gleder meg til å kle meg i skjørtet når det nærmer seg høst. Brunt + høst = sant, eller hva? Etter å ha gått rundt og sett litt noen timer, satte vi oss ned på en fortausrestaurant. Der bestilte vi tapas, og herregud så mye godt vi fikk servert. Dette var nok et av de beste måltidene gjennom hele ferien, etter den hvite fisken med bakt potet selvfølgelig.

Menorca
Menorca
Menorca

Port de Ciutadella virket nesten litt italiensk, det føltes ut som om vi fikk besøkt to vidt forskjellige land på én reise. En dag når jeg får muligheten til å reise tilbake til Menorca, vil jeg utforske øya enda mer, for det var vakre bygninger og strender i alle retninger <3

Fotografi Reiser

Dager i Menorca

5 juli, 2016

Da jeg først hørte at ferieturen var satt til Menorca, tenkte jeg at stefaren min uttalte Mallorca feil. Vi så på bilder av hotellet og området rundt, og jeg tror vi alle tenkte det samme; hva er dette for slags øde sted? Etter dagene mine i Menorca vil jeg heller bruke ordet uoppdaget. Karamellfarget sand, asurblått hav, og urørte strender møtte meg da jeg landet på øya. Det var ikke flere hotellrom å oppdrive på den populære turistplassen, så vi leide bil og kjørte til andre, litt mindre befolkede siden av øyen. Resepsjonisten lo godt da jeg spurte om de hadde Internett på hotellet: «Wifi? You’re in the Jurrasic Park of Spain, there is no wifi here». Det var ingen dinosaurer i sikte, men internett fant jeg ikke, haha.

Menorca
Menorca
Menorca
 

Vi bodde i et område som heter Arenal d’Castell. Veier slynget seg rundt klipper, og små hvite hus var bygd som trappetrinn ned mot havet. I dagene vi utforsket plassen, virket det som vi hadde reist dit i lavsesongen i motsetning til midt på sommeren. Det var stille og rolig, alltid ledige solsenger på den delen av stranden vi likte, og aldri så travelt på restaurantene at vi ikke fikk maten servert innen et kvarter. Menorca virket mer og mer som et ukjent hjørne av verden, beklager å bruke de klisjéfylte ordene, men det var rett og slett en skjult perle.
Menorca
MenorcaMenorca

Øya er liten, så på én dags sightseeing fikk vi sett de fleste av øyas koselige kriker og kroker. Jeg tenkte å fortelle litt om da vi besøkte den vakre, gamle byen Ciutadella i vest i mitt neste blogginnlegg, så gjerne se opp for det de neste dagene. Langs hele kysten finner man nye strender, noen med hvit sand, dekket av solsenger, andre urørte stender, med klart, turkisfarget hav og ingen hoteller eller restauranter i nærheten.

Menorca er kjent for god sjømat, og jeg vil helt klart anbefale en hummergryte over pasta eller kjøttretter. En av de siste dagene oppdaget vi en restaurant med utsikt over hele Arenal d’en Castell, og her fikk vi servert hvit fisk med nydelig kremet saus og bakt potet. De har også fantastiske blåskjell i Menorca! 

Menorca
Menorca
Menorca  

Denne øya vil jeg helt klart tilbake til. Jeg kunne tenkt meg til å besøke hovedstaten Maó i vest, bo på et av hotellene i Ciutadella med sjel og sjarmerende interiør, og kjøre leiebil for å finne skjulte strender med høye klipper og hvit sand omgitt av furutrær. Jeg har blitt forelsket i Menorc, og jeg håper å dra dit igjen!

Antrekk, mote og klær Videoblogger

Sommerantrekk

29 juni, 2016

Dagene i Menorca er herlige. Jeg døser av i solsengen på stranden, leser romaner, bader i havet, og drar på utflukter med mamma og stefaren min for å se på den nydelige plassen vi er på. Det er godt med sol og varme! Jeg tenkte å vise dere mine favorittantrekk for sommeren, og det jeg kler meg i her i Menorca. Her er en liten lookbook <3

Håper du liker videoen!

Reiser

Klar for takeoff

26 juni, 2016

Om noen få timer ligger jeg på stranden til en grønn middelhavsøy. En roman i hendene, askehvit hud, og solhatten litt på snei, klar for å bli solbrent og endelig avspenne kroppen. Jeg gleder meg sånn til å slappe fullstendig av, dere aner ikke. Det siste halvåret av VGs har vært slitsomt, og i ukene etter har jeg vært for opptatt med jobb og alt annet til å virkelig innse at nå har jeg faktisk ferie. Derfor er jeg skikkelig klar for å sette meg til rette i flysetet og sove noen timer mens kapteinen fører meg til en varmere destinasjon.

Menorca
Vi snakkes i Menorca!